Krankpartilageret slites med tiden akkurat som alle andre bevegelige deler på sykkelen, men det pleier å gi tydelige varselsignaler før det er på tide å bytte. Hører du en skrapende, knirkende eller klikkende lyd når du trår? Går det tungt eller ujevnt å rotere krankpartiet for hånd, eller føles det slarkete og ustabilt? Da er det sannsynligvis på tide med et nytt krankpartilager. Ikke vent for lenge, et slitt krankpartilager kan i verste fall skade både krankpartiet og rammens lagerhus - er du usikker, kan du gjerne ta med sykkelen til et verksted for en rask sjekk.

Når det er på tide å bestille nytt krankpartilager, finnes det flere ulike standarder å holde styr på, blant annet gjengede lager (for eksempel BSA eller italiensk gjenge), press-fit-lager (for eksempel BB30, PF30 eller BB86/92) og, mer sjeldent på moderne sykler, integrerte lager. For å finne riktig krankpartilager til sykkelen din må du vite:
1. Om sykkelen har gjenget eller press-fit-lager.
2. Rammestandard, for eksempel BSA, BB30 eller PF30.
3. Krankakselstandard, for eksempel Hollowtech, GXP eller DUB.
4. Bredden på krankpartiet.

Forskjellen mellom BSA og italiensk gjenge er at BSA, som er vanligst, har venstregjenge på driftssiden mens italiensk gjenge har høyregjenge på begge sider. BSA finnes dessuten i flere bredder (68, 73, 83 og 100 mm), mens italiensk gjenge alltid er 70 mm bred. Er du usikker på hva akkurat din sykkel har, kan du gjerne kontakte kundeservice vår, så hjelper vi deg å finne ut av det.

Selve krankpartiet påvirker både sykkelens ytelse og din sykkelopplevelse, så det er verdt å tenke gjennom noen ting før du velger:

• Type sykkel: Racersykler har som regel doble tannhjul (for eksempel 50/34 eller 53/39 tenner) for fart og effektivitet på flatt underlag. Terrengsykler kjøres ofte med ett enkelt tannhjul (one-by) for lavere vekt og mindre risiko for at kjedet hopper av i teknisk terreng. Gravel- og hybridsykler har gjerne en mellomvariant som balanserer fart og klatreevne.
• Utveksling: På flatt underlag fungerer en høyere utveksling (for eksempel 53/39) bra, mens kupert terreng ofte krever en lavere utveksling (for eksempel 50/34 eller 52/36) for enklere klatring. En gear calculator på nett kan hjelpe deg å eksperimentere med ulike kombinasjoner av tannhjul og kassett.
• Krankarmlengde: Høyere syklister har som regel godt av lengre krankarmer, mens kortere syklister kan foretrekke kortere, spesielt i MTB der raske pedaltak er viktige.
• Kompatibilitet: Kontroller alltid at krankpartiet passer rammen din og krankpartilagerstandarden - BSA, BB30 og PF30 krever ulike krankpartier.
• Materiale: Karbonfiber er lettere, men dyrere, aluminium gir god holdbarhet til en lavere pris.

En ting som ofte dukker opp i denne sammenhengen, er keramiske lager, en populær måte å finpusse sykkelen ytterligere på hvis du konkurrerer eller trener mye. De veier generelt mindre enn lager i rustfritt stål, noe som bidrar til en lettere sykkel, og de tåler slitasje og korrosjon bedre, noe som gir lenger levetid og mindre vedlikehold. I tillegg gir den lavere rullemotstanden en jevnere og noe mer effektiv tråkking, en forskjell som merkes tydeligst ved høyere hastigheter. Er du allerede fornøyd med resten av utstyret og vil jage marginale forbedringer, kan keramiske lager være en god investering, men det er sjelden det som gjør størst forskjell for en hverdagssyklist.